Sit og lurer på kva eg skal skrive på bloggen, synst liksom at det er på tide å bli litt meir aktiv igjen, men det er vanskeleg. Mens eg sit her og lurer ser eg gjennom bileter for å finne inspirasjon. Det er uante mengder med bilete, men dette fikk meg til å stoppe. Eg må le. Sånn er kvardagen her, Tobias tullar på med Tuva, her med ein sokk på handa. Akk, så fornøyd han er, mens lille Tuva stakkars, synst ikkje dette var gøy. Ho ser på mamma med eit bedande blikk- HJELP MEG, ropar ho i det stille, lille sinn.