Eg er ingen liten lort!

A german newspaper article says: "Even in their deepest sorrow the norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country."

Eg har aldri vore meir stolt over å vere norsk.

Etter ferie, stort sett i sogn merke eg at eg lengtar litt heim, lengtar etter stillheita, den reine lufta og til sognefjorden. Vil eg flytte heim igjen, eller er det berre sommaren som kjem med godhet? Sogn viser seg fra si beste og finaste side, lurer eg meg sjølv?

Etter å ha prøvd ut mobilblogging kan eg herved meddele at dette er lagt på hylla, må ha ein data i fanget og oversikt over kva eg gjer. Ingen teknisk geni her, bør gå med blå hjelm i så måte.

Det er ferie, sogn er vakkert og Mikkelparken er gøy. Nyter livet!